Uthuset (låven) ble bygget først, det var i utgangspunktet en vinkelbygning (se bilde). Familien bodde den første tiden i en del av uthuset, mens våningshuset ble bygget. Våningshuset ble bygget i perioden 1931-32. Gamle materialer ble brukt. Trappen fra 1. til 2. etasje kom fra Bondeheimen Hotel i Oslo - trappen er der den dag i dag. To flotte utskårne dører fra Bondeheimen er også funnet, og den ene ble innsatt i huset under siste oppussing i 2008.
2. etasje i våningshuset ble leid ut, og familien brukte selv 1. etasje. Som du ser på bildet er det to innganger til huset. Det var to stuer med skyvedør mellom, soverom og kjøkken. Det var verandadør på østsiden og to inngangsdører på vestsiden. Gangen var delt i to. Mellom gangene var det skap, blant annet isskap. Isskjæring var en inntektskilde for flere i den tid. Isen kom til gården dekket med sagmugg.
Etter døtrene fikk ekteparet 3 sønner: Gunnar, Erik og Arne.
Driften på Bergvang trengte mange mennesker. De fleste bodde på gården og hadde kosten som en del av lønnen, de fikk også vasket og stelt sine klær. Det var en krevende oppgave å være husmor på Bergvang - det kunne være opptil 16 mennesker i kosten så det var absolutt nødvendig å ha hushjelp. En husmors oppgaver begrenset seg ikke bare til kjøkkenet, hun stelte fjøset, plukket bær og deltok i driften.
På Bergvang ble det drevet planteskole, gartneri og hagebruk. Salg av jordbærplanter, frukt og bær var viktige inntektskilder. På det meste var det 30 mål jordbær og 500 frukttrær. Både Olga og Harald reiste til Oslo med frukt og bær som de solgte på Stortorvet og Youngstorget, eller leverte til saftpresseri.
